Matens effekt på huden vår

Det er mye man kan gjøre for huden ved å spise riktig.

* Karbohydrater kan gi deg kviser. Og innenfor den kategorien er det sukker som er verst! Grunnen til det er (svært forenklet fortalt!) at karbohydrater indirekte gjør at testosteronopptaket i talgkjertlene øker, og det er hormonet testosteron som er hovedårsaken til kviser.

 

* Omega 3 fettsyrer og antioksidanter er essensielt for fet hud og akne.

– antioksidanter beskytter cellene, mens omega 3 fettsyrer virker betennelsesdempende samtidig som det nærer huden innenifra.

Antioksidanter finner du for eksempel i bær, nyper og nøtter. Mens Omega 3 finnes blant annet i fet fisk (makrell og laks).

 

* Det finnes helt konkrete vitaminer og mineraler som motvirker kvisedannelse. Det er sink og A-vitamin.

A-vitamin virker bakteriedrepende. Du finner vitaminet i grønne og oransje grønnsaker som spinat, brokkoli og gulrot. Spinat inneholder også sink, som forsterker effekten av A-vitaminet.

– Andre gode kilder til sink er kjøtt, fisk, skalldyr, egg og fullkornsprodukter.

 

Squashboller

Nydelige squashboller

Det er ikke lenge siden jeg «oppdaga» squashen. Det vil si, jeg har jo hørt om den, og visst hvordan den ser ut, men jeg har ikke visst hva man kan lage med den, eller hvordan den smaker.

Disse bollene er en super måte å «lure inn» litt squash på middagsbordet.

Totalt karboinnhold på hele oppskrifta er ca 6 gram– avheging av størrelsen på squashen du bruker.

Du trenger:

2 squash

en bunt fersk persille

2 fedd hvitløk,

1 sjalottløk

1/ ts chilipulver

1/2 ts salt

ca 1 dl revet ost

1-2 ts fiberhusk/johannesbrødkjernemel

2 egg

olje til steking

Du gjør:

Riv squash på rivjern.

Finhakk persillen, hvitløk og sjalottløk

Bland alle ingrediensene i en bolle.

Varm olje i panna og bruk en spiseskje(evt en større skje) til å lage boller/kaker og stek den i den varme oljen. Stekes ca et par minutter på hver side.

Serveres med ønsket tilbehør!

 

 

Den gule (oransje!) rota

Også en så «gammeldags» rotfrukt som gulrota har mye å bidra med i kroppen vår!

Kokte gulrøtter inneholder faktisk tre ganger så mye antioksidanter som rå gulrøtter!!

Det er fordi at når gulrøtter kokes og moses frigjøres antioksidantene. Antioksidanter beskytter kroppen mot flere krefttyper og styrker immunforsvaret.

Gulrota er også rik på betakaroten, som omdannes til A-vitamin i kroppen vår. Vitaminet er viktig for synet og huden, samtidig som det er med på å styre vekst og utvikling.

Ved å spise gulrøtter, får du også i deg viktige stoffer som kalium, folinsyre, jern, karoten, magnesium og kopper.

Grønnsakens medisinske virkning har faktisk vært kjent helt siden de gamle grekerne og romerne tok rotfrukten i bruk.

Siden gulrot inneholder mye fiber og vann, har den en avførende virkning og  kan brukes mot forstoppelse. Men i tillegg til å virke avførende, har den også en sammentrekkende virkning, og derfor kan den også være bra mot diaré.

Og spiser du gulrøtter hyppig, kan dette være med på å senke blodets kolesterolnivå, som igjen forhindrer fettavleiringer på arterieveggene.

Grønnsaken skal i tillegg hjelpe mot anemi, kronisk tretthet, dårlig nattsyn, magesår og tarmproblemer. Dessuten brukes den til å øke melkeproduksjonen til ammende kvinner.

Gulrota har forøvrig et karbohydratinnhold på 6,7 gram per 100 gram, så denne grønnsaken kan du med god samvittighet spise ofte! Det må dog nevnes at de som holder seg til ketogen kost bør spise kun små mengder!

 

Kuriositet

Det finnes mange ulike gulrot-varianter, og de varierer i størrelse, form og farge.

Visste du for eksempel at det finnes gulrøtter som er sorte, lilla, gule eller hvite?

Hvorfor vi i det hele tatt kaller den GULrot her til lands er kanskje litt rart, da den varianten vi er vant med jo er oransje…

 

 

Liten med stor effekt

ROSENKÅL

Rosenkål er en genial liten sak, så den kan du spise rikelig av med god samvittighet.

Her er noen av grunnene til det:

– Den inneholder mye C-vitamin, som styrker immunforsvaret. Dagsbehovet av C-vitamin dekkes av bare 50 gram rosenkål.

– Den inneholder nyttige kostfibre som gir metthetsfølelse og hjelper fordøyelsen.

– Den skal motvirke kreft i mage-/tarmsystemet, lunger og bryst, fordi den er så rik på antioksidanter.

– Den styrker hukommelsen pga høyt innhold av folinsyre.

Dette blir du penere av å spise #2

 

ROSENKÅL

Hvorfor blir man penere av å spise rosenkål?

Rosenkålen er stappfull av både A- og C-vitaminer, aminosyrer og betakaroten. Disse tilsammen styrker huden, og beskytter den mot skader utenfra. De gjør den også glattere og virker rensende.

 

Her finner du et mer utfyllende innlegg om hvilke andre gunstige helseeffekter rosenkålen gir!

SuperTomaten

Tomaten har massevis av gunstige effekter på helsa vår!

Tidligere har man blant annet vist at et regelmessig inntak av tomater kan minske risikoen for osteoporose, høyt kolesterol, visse kreftformer og hjertesykdom.

Hovedårsaken til dette er et høy innhold av lykopen. Lykopen er en av naturens mest effektive antioksidanter, Det er forøvrig også det som gir tomantene rødfargen sin. Dermed; jo rødere tomaten er, desto mer lykopen inneholder den.

Tidligere har det vært sagt at grønnsaker er sunnest når de er rå. Men, dette går man vel mer og mer bort fra. Les mer om det her.

Også når det gjelder tomater gjør du smart i å koke eller steke dem.

Studier viser nemlig at lykopenet blir enda kraftigere om du varmer opp tomaten før du spiser den. Og i kombinasjon med for eksempel olivenolje er den ytterligere sunn fordi fettet i oljen letter opptaket av alle de sunne stoffene tomaten inneholder.

Ferskere forskning viser at det nevnte lykopenet også kan hemme vekst, og til og med drepe prostatakreftceller. Effekten av lykopen er testet på kreftceller, og resultatene viste at stoffet ødelegger kreftcellenes evne til å lage forbindelser som de trenger for å få blodtilførsel.

 

Tomaten er imidlertid også rik på flere viktige stoffer enn lykopen.

I fjor fant nemlig japanske forskere ut at tomater også inneholder «superstoffet»  9-oxo-octadecadienoic, som gjør underverker for blodårene dine.

Stoffet bidrar blant annet til å løse opp fett og kolesterol i årene, noe som er veldig viktig for å unngå for eksempel åreforkalkning og skrumplever.

Spiser du tomater hver dag kan du ifølge forskerne ha gjort mye for å slippe å bli rammet av disse tilstandene.

I tillegg til alt dette har karotenoidene i tomaten en gunstig effekt på synet, huden og immunforsvaret.

Tomaten inneholder også lave verdier av karbohydrater, så dette er virkelig en supermat! Innholdet er ca 1,2 gram per 100 gram

 

 

Frossen eller fersk- hva er best?

Når man plukker grønnsaker rett fra åkeren, er de fullpakket med sunne næringsstoffer. Men, grønnsakene begynner å miste noen av disse bare få dager etter at de er plukket. Dermed kan det bety at de såkalt «ferske» grønnsakene i butikken kan ha mistet mye av næringsverdien når du kjøper dem.

Derfor kan det altså lønne seg  kjøpe frosne grønnsaker, sånn rent ernæringsmessig!

Når grønnsakene fryses ned, mister de bare en liten del av næringsverdien, og næringen holder seg stabil i opptil ett år.

Så, om du ikke har tilgang på fersk plukket grønnsaker (som jo selvsagt er best!), så kan det nok være bedre med den frosne varianten.