Super proteinkilde!!

Såvidt meg fortalt, så er ikke linser så veldig hyppig brukt her til lands. For de fleste jeg veileder, er det nesten som linser er helt ukjent.

Disse små næringsrike linsene brukes svært hyppig i mitt «andre hjemland» Spania, og det er også derfra jeg har tatt med meg linsene til mitt norske kjøkken.

I og med at linser virker å være ukjent for mange, vil det også være utfordrende å inkludere dem i matlagingen, da man ikke vet hvordan de brukes, eller hva man kan gjøre med dem.

Koker du linser naturell, blir det både smakløst og kjedelig. Men linsene tåler mye krydder, og smakstilsetninger. Og når smaken sitter, kjenner du at du har vært snill med kroppen.

Linser inneholder mye proteiner og øker ikke blodsukkeret. Derfor brukes de ofte av vegetarianere som en erstatning for kjøtt.

Linser har også et høyt innhold av jern, og inneholder i tillegg mindre mengder av kalsium, folinsyre og magnesium.

Økonomisk er det også. Du kan kjøpe linser hermetisk, og de koster rundt 10 kr pr boks. Disse kan imidlertid være vanskelig å finne på super’n. Men alle internasjonale matbutikker har stort utvalg linser. Der finner du også tørre linser, og det er i den formen de blir økonomisk! Du får en pose på rundt 500 gram til ca 10-15 kr, og en halvkilo linser mater mange!

Det som er bra når det gjelder tørre linser, er at de ikke trenger å bløtlegges (som tørre bønner må). De tørre linsene kan bare tilsettes som de er i gryter, supper ol. Så de er raske å tilberede!

Forslag på oppskrifter kommer 🙂

 

Kostholdsråd mot migrene

 

Det aller beste for å motvirke bla migrene er å opprettholde et stabilt blodsukker, og det vil altså et karboredusert kosthold sørge for. Det har den enkle forklaring at det er faktisk karbohydratene som har denne innvirkningen på blodsukkeret. Spiser du mye karbo, vil blodsukkeret stige, dermed sier jo logikken at dersom man holder seg borte fra karbohydrater, unngår man at det!

Så, det beste rådet vil være å redusere mengden av karbohydrater i kosten!

 

Her er noen kostholdsråd mot migrene:

1. Spis frokost! Frokost setter fordøyelsen i gang, og du unngår lavt blodsukker før lunsj.

2. Spis ofte! Jevne måltider er viktig for å stabilisere blodsukkeret. Tre-fire timer er passelig tid mellom måltidene. Pass på at du har noe tilgjengelig hvis det kan gå lang tid mellom måltidene.

3. Spis tre hovedmåltider og to mellommåltider hver dag.

4. Spis balanserte måltider! Pass på at måltidene er så balansert som mulig, det vil si at de inneholder både protein fra for eksempel fisk, magert kjøtt, egg, melkeprodukter eller soya, litt fiberrike karbohydrater som grovt brød, grov musli, fullkornspasta eller fullkornsris, grønnsaker og noe sunt fett i form av kaldpressede planteoljer, avokado, oliven eller litt myk margarin.

5. Unngå store måltider med mye karbohydrater. Karbohydratrike måltider som pasta, pannekaker, risgrøt, søte frokostblandinger og store brødmåltider gir store svingninger i blodsukkeret.

6. Spar på sukkeret. Godteri, brus, saft, iste, søte kaker og is gir store svingninger i blodsukkeret. Men en liten «nytelsesbit» er selvfølgelig ikke noe problem.

7. Kosttilskudd kan hjelpe. Resultatene av noen mindre studier tyder på at tilskudd av B-vitaminer og magnesium og kan ha en gunstig effekt, men det trengs fortsatt mer forskning før man vet noe sikkert om dette. Også daglig tilskudd av en multivitamineral og nattlysolje er verdt et forsøk. Alle disse tilskuddene er trygge tilskudd og uten bivirkninger i normale doser.

8. Sørg for nok søvn. Hvis man først har fått et anfall, så kan ikke dette behandles med kosthold, da er det søvn, hvile og medisiner som må til.

 

 

Søte drikker…..

 

Forskning viser at dersom en kvinne inntar to sukkerholdige drikker om dagen gir det økt vekt, økt glukoseintoleranse, større midjemål (og den helsetrøbbel det medfører!), samt større risiko for hjerte- og karsykdommer.

Økt glukoseintoleranse kan føre til diabetes 2!

Med «sukkerholdige drikker» menes brus, juice, alkoholfritt øl, og alhoholholdige miksa drinker.

Nytt begrep!

Dette er et begrep som #ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius  innførte i et blogginnlegg hun skrev, men som i ettertid har blitt mye brukt som navn på et «nytt» #kosthold.

Her er hva hun skriver om forklaringen på begrepet:

(saken er hentet fra aftenposten.)

Etter å ha observert lavkarbodiettdebatten bestemte jeg meg for å skrive en blogg for å klare opp i noen av de misforståelsene som hersker rundt dette med lavkarbo. I bloggen lanserte jeg begrepet «grovkarbo».

Forvirrende lavkarbodebatt

Det er særlig to ting som ofte glemmes i debatten om karbohydrater. 1. Det er forskjell på karbohydrater. 2. Vi mennesker har forskjellig gener og #livsstil, noe som virker inn på vårt behov for #karbohydrater.

«Raske karbohydrater» fører til en rask blodsukkerstigning, mens «langsomme karbohydrater» gir mindre blodsukkerstigning og et jevnere blodsukker.

Ulempen med å innta for mye mat og drikke som inneholder mye raske karbohydrater, er at det kan gi relativt store blodsukkersvingninger. Dette kan gi dårlig konsentrasjon og prestasjon, økt søtsug, dårlig humør og økt risiko for overspising og vektoppgang. Særlig for dem som i utgangspunktet er disponert for overvekt og diabetes type 2.

Vi er alle forskjellige, både når det gjelder gener og livsstil. Dette vil også ha betydning for hvordan vi bør spise. Mens en som er disponert for overvekt bør begrense inntaket av karbohydrater, spesielt de raske, vil en aktiv og slank idrettsutøver ha behov for mye karbohydrater, også raske. Midt imellom disse to mennesketypene er de fleste av oss andre; vi som har godt av å kutte ned på raske karbohydrater, men som gjerne kan spise mat med langsomme karbohydrater.

Mens raske karbohydrater, i form av sukker og stivelse som vi for eksempel får fra søte drikker, godteri, lyst brød og andre lyse bakevarer er noe mange med fordel kan spise mindre av, er langsomme karbohydrater i form av fiberrik mat som grønnsaker, belgfrukter, nøtter, bær og helkornprodukter noe de fleste av oss bør spise mer av. Denne maten inneholder mye fiber som gir et jevnt blodsukker, god metthetsfølelse og god fordøyelse, og er i tillegg rik på en rekke antioksidanter, vitaminer og mineraler. Har du et kosthold med mye av denne typen matvarer og lite av de raske karbohydratene, har du det jeg kaller et grovkarbokosthold.

Ikke for alle

En del mennesker har godt av å kutte ned på inntaket av karbohydrater både fordi de spiser store mengder i utgangspunktet, og fordi de er genetisk disponert for overvekt og diabetes type 2. Men også for disse menneskene er typen karbohydrater de velger, minst like viktig som det å kutte ned på det totale inntaket av karbohydrater.

For alle de andre som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel å merke hvis de samtidig fokuserer på noe helt essensielt, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg.

 

Krom

Krom er et livsnødvendig mineral som hjelper hormonet insulin å transportere sukker fra blodet i cellene, og er også viktig for nedbrytingen av fett og karbohydrater.

Siden krom ikke produseres i kroppen, må man få det inn via kost eller tilskudd.

Beste kilder til krom er:

  • Grovt mel
  • Kjøtt
  • Nøtter, mandler og linser
  • Tørket aprikos

 

Hvorfor bør vi spise pære?

Pære er en av de eldste fruktene vi kjenner til, og dyrking skal ha skjedd allerede 3000 år f.Kr. I Norge har frukten vært kjent siden middelalderen og finnes i dag i mange ulike forskjellige varianter

Pærer inneholder pektin, som er et oppløselig fiber som virkelig setter fart på fordøyelsen! Fiber bidrar også til å gi økt metthetsfølelse samtidig som blodsukkeret holder seg mer stabilt.

I tillegg er pære en mager frukt, og inneholder bare rundt 44 kalorier per 100 gram (for dem som teller kalorier!).

Den inneholder heller ikke mye karbohydrater! Kun rundt 8 gram per 100 gram. Så dette er en frukt de aller fleste kan nyte!

I tillegg får du i deg mindre mengder med vitaminer og mineraler når du spiser pære!

Kanel- derfor bør du spise det hver dag:

Jeg skal prøve å forklare hvor bra kanel er for kroppen vår på en så enkel måte som mulig. Dette er et budskap jeg mener alle bør vite. Det er et såpass enkelt «tiltak» å tilsette litt kanel her og der, og det gir store helsegevinster.

Kanel kan virke stabiliserende på blodsukkernivået og gjøre cellene mer mottakelige overfor insulin. Cellenes insulinresistens reduseres. Dette er særlig aktuelt i forhold til diabetes 2.

Forskning viser til strålende resultater som er gjort på mennesker med diabetes type 2.  Det viser seg nemlig at ved å ta 0,5 teskje kanel daglig i 40 dager, senker det blodsukker og triglyserider med opptil 27%. Den virkningen kan man sammenligne med effekter man oppnår med medikamenter. Og det «bare» ved å spise noe så naturlig (og godt!) som kanel.

Grunnen til at det er slik, er fordi kanel inneholder polyfenolet MHCP som «hermer etter» insulinet. Dermed viser det liknende effekter på kroppen som insulin tilført i sprøyter gjør.

Det betyr ikke at kun de med diabetes 2 har nytte av kanel, men alle vi andre er også ute etter å ha et så stabilt blodsukker som mulig.

Ikke nok med den svært gunstige effekten på insulinet, men det påstås også at krydderet har en positiv innvirkning på fett og det dårlige kolesterolet i blodårene. Dersom det stemmer, bør i allefall kanel bli en del av den daglige kosten!!

I tillegg har kanel blitt benyttet i behandling av både diarè og infeksjoner.

Dessuten inneholder krydderet antioksidanter som motvirker skader fra frie radikaler i kroppen, samtidig som kanelen består av virus-, sopp- og bakteriehemmende stoffer.

På grunn av alle disse helsefremmende effektene kanel har på kroppen, anbefaler jeg å få i seg krydderet hver dag. Det trenger ikke å være mer komplisert enn å bare ha en liten ts kanel i yoghurten, eller i kaffen!