Velg riktig!

Hvilke karbohydrater bør vi spise, og hvilke bør vi styre unna?

En karbohydrat er ikke en karbohydrat, det er litt mer komplisert enn det, det er nemlig stor forskjell på ulike karbohydrater.

De beste kildene til karbohydrater er de som inneholder rikelig med fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Denne typen karbo gir lite stigning i blodsukkeret, og det er noe vi streber etter. Jo mer stabilt blodsukker, jo bedre!

Grønnsaker, nøtter, bær, og fete meieriprodukter er gode eksempler; de inneholder lite karbohydrater.

Frukt, belgfrukter og hele korn inneholder større mengde karbohydrater, men kan spises i moderate mengder.

Selv om du ikke følger et pr definisjon lavkarbokosthold, kan du med hell redusere inntaket av karbohydrater likevel. Felles for alle er at vi ønsker et så stabilt blodsukker som mulig, derfor bør du velge matvarer som gir minst stigning. Eksempler er de groveste brødene med mye rug og hele korn, fullkornspasta og naturris.

Matvarer som kaker, søte drikker, søtsaker, hvit ris, pasta nudler og poteter inneholder mye karbo, og gir stor stigning i blodsukkeret, derfor bør de i utgangspunktet elimineres fra kosten, men i alle fall spises i små mengder, og sjelden.

 

 

Matens effekt på huden vår

Det er mye man kan gjøre for huden ved å spise riktig.

* Karbohydrater kan gi deg kviser. Og innenfor den kategorien er det sukker som er verst! Grunnen til det er (svært forenklet fortalt!) at karbohydrater indirekte gjør at testosteronopptaket i talgkjertlene øker, og det er hormonet testosteron som er hovedårsaken til kviser.

 

* Omega 3 fettsyrer og antioksidanter er essensielt for fet hud og akne.

– antioksidanter beskytter cellene, mens omega 3 fettsyrer virker betennelsesdempende samtidig som det nærer huden innenifra.

Antioksidanter finner du for eksempel i bær, nyper og nøtter. Mens Omega 3 finnes blant annet i fet fisk (makrell og laks).

 

* Det finnes helt konkrete vitaminer og mineraler som motvirker kvisedannelse. Det er sink og A-vitamin.

A-vitamin virker bakteriedrepende. Du finner vitaminet i grønne og oransje grønnsaker som spinat, brokkoli og gulrot. Spinat inneholder også sink, som forsterker effekten av A-vitaminet.

– Andre gode kilder til sink er kjøtt, fisk, skalldyr, egg og fullkornsprodukter.

 

Nøttekjeks med gojibær

 

Du trenger:

1 dl mandelmel

1,5 dl valgfrie nøtter

2 eggehviter

1 ts fiberhusk

1 ts sukrin

1/2 dl gojibær (ca 40 gram)

 

Du gjør:

Legg  gojibærene i bløtt. De skal ha rosin-konsistens.

Grovhakk nøttene vha en blender.

Bland resten av de tørre ingrediensene sammen med nøttene.

Rør inn eggehvitene.

Ha til slutt i gojibærene.

Bruk en skje til å legge passende mengde av deigen på et bakepapirkledd stekebrett.

Stekes midt i ovnen på 180 grader, i 15 minutter, deretter senker du temperaturen til 100 grader, stek videre i 30 minutter.

Avkjøles og nytes!

Karboinnholdet på disse vil variere etter hvilke nøtter du velger å bruke, men disse er IKKE lavkarbo! Bare gojibærene alene inneholder 30 gram karbo. Så disse er ikke for de av dere som kjører lavkarbo!

 

Kost mot kreft

En rekke matvarer har kreftforebyggende egenskaper.

Et kreftforebyggende kosthold består i hovedsak av disse matvarene:

Kål – spesielt rosenkål, kinakål, blomkål og brokkoli.

Løkplanter – hvitløk, purre, sjalottløk og gressløk

Grønnsaker – spesielt gulrot, squash, tomat, persille, selleri og rødbeter

Bær – først og fremst jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og tranebær

Steinfrukter – de beste er fersken, nektarin og plomme

Krydder og urter – spesielt rosmarin, timian, oregano, basilikum og mynte. Disse kan bidra til at kreftceller dør, og dermed ikke klarer å spre seg

Omega 3 – fet fisk, linfrø, nøtter og kaldpressede oljer (oliven, raps og linfrø)

Østens kosthold – pga dens høye innhold av soya, sopp, sjøgress og grønn te.

Det er ingenting som kan gi deg en 100 % sikkerhet mot kreft, men om du inkluderer disse matvarene i din daglige kost, så gjør du ihvertfall en innsats i kampen mot å forebygge denne grusomme sykdommen.

Hvorfor spise linfrø?

Lin er en av verdens eldste kulturvekster. Frøene fra planten har vært brukt som næringsmiddel i tusenvis av år.

Tradisjonelt har de vært brukt som et mildt avførende middel. Frøene svulmer opp i tarmen og stimulerer dermed fordøyelsessystemet. Men, de har imidlertid også mange andre helsefremmende effekter.

Frøene er rike på alfalinolensyre, den essensielle fettsyren omega-3.

I tillegg har de også et høyt innhold av kostfiber, protein, flere mineraler og vitaminer.

Når det gjelder protein, får mange av oss altfor lite protein via kosten. Når man ser at linfrø inneholder hele 24 gram protein/100 gram, vil det hjelpe godt på å drysse 3-5 ss f.eks i smoothie. Selv blander jeg noen skjeer sammen med Cottage Cheese og litt bær.

 

 

Her finner du også en genial måte å bruke linfrø på.

Kroppen har lettere for å oppta alle de gode næringsstoffene når linfrøene er knust.

Næringsinnhold pr 100 gram:

Energi: 1500 kJ / 370 kcal

Protein: 24 g

Karbohydrater: 0 g

Fett: 31 g

herav mettet: 2,3 g

herav enumettet: 4,6 g

herav flerumettet: 34,8 g

Kostfiber: 35 g

Natrium: 60 mg

Kalsium: 198 g

Fosfor: 660 mg

Jern: 8,2 mg

Magnesium: 181 mg

Sink: 7,8 mg

 

Grønnsaker, bær, lavkarbo og sånt :-)

 

 

Veldig mange tror at man må slutte helt å spise frukt/bær og grønt når man skal spise lavkarbo. Og det eksemplet som brukes oftest når man refererer til et lavkarbokosthold er «egg og bacon». Mange sier de ikke tror de kan følge et lavkarbokosthold fordi de vil bli lei av å spise egg og bacon hver dag….

Vel, sånn er det ikke!!!

Faktisk så bør plantekost, spesielt bladgrønnsaker og bær ha en sentral rolle i karboredusert kosthold.

Nå tar jeg ikke utgangspunkt i den strengeste formen for lavkarbo; ketolyse (da skal man kun spise 15-20 gram karbo om dagen), men det kalles også lavkarbo helt opp til ca 150 gram om dagen, så det er det et enormt slingringsmål!

 

Grønnsaker og bær gir deg livsviktige vitaminer og antioksidanter som du ikke får fra andre matvarer.

Her følger noen tips for å inkludere grønnsaker og bær i et lavkarbokosthold.

Bladgrønnsaker
Alle typer grønnsaker som vokser over jorden er ok å spise på et lavkarbokosthold. Ikke bare er de lov, men de er viktig å få i seg. I flere av lavkarbodiettene er bladgrønnsaker selve fundamentet i kostholdet.

Her er en liten oversikt over noen bladgrønnsaker. Tenker du på at du bør ligge på rundt 70 gram karbo (noe jeg mener er ok for de aller fleste!), så kan man spise temmelig store mengder av disse:

Spinat (0,4g karbohydrat/100 g)
Asparges (1,1 g karbohydrat/100 g)
Agurk (1,2 g karbohydrat/100 g)
Artisjokk (1,3 g karbohydrat/100 g)
Stangselleri (1,3 g karbohydrat/100 g)
Bladsalat (1,5 g karbohydrat/100 g)
Tomat (1,7 g karbohydrat/100 g)
Kinakål (1,8 g karbohydrat/100 g)
Brokkoli (1,9 g karbohydrat/100 g)

Aubergine (2,2 g karbohydrater/100g)

Blomkål (2,3 g karbohydrat/100 gressløk)
Sopp (0,3 g karbohydrat/1oo gr)

Lime (0,8 g karbohydrat/100 g
Grønn paprika  (3,3 g karbohydrat/100 )

Spiser du disse regelmessig, får du i deg vitamin A, folat, vitamin C, vitamin K, jern, kalium, kalsium, kostfiber og antioksidanter i massevis. Bra for hele kroppen!

Det er også andre grønnsaker du kan kose deg med når du følger et kosthold med lite karbohydrater, og det er fete grønnsaker som:

Oliven (0,3 g karbohydrat/100 g)
Avokado (0,5 g karbohydrat/100 g)

Her får du rikelig med sunt, umettet fett som er bra for hjertet og faktisk også viktig for å gå ned i vekt. Vi trenger mykt fett for å forbrenne vårt eget fett! I avokadoen finner du også mye vitamin E foryngelses- og fruktbarhetsvitaminet.

 

Frukt og bær
Det gjør seg med litt naturlig søtsmak og friskhet i maten, og frukt og bær inneholder en rekke helsebringende, nyttige og livsviktige stoffer du trenger tilførsel av daglig. Disse sortene er definitivt lavkarbo:

Rabarbra (0,7 g karbohydrat/100 g)
Lime (0,8 g karbohydrat/100 g)
Sitron (2,2 g karbohydrat/100 g)
Bringebær (3,2 g karbohydrat/100 g)

Andre ok alternativer er:

Cantaloupmelon (4,2 g karbohydrat/100 g)
Bjørnebær (6,4 g karbohydrat/100 g)
Jordbær (6,6 g karbohydrat/100 g)

Så, da er det bare å kose seg med dagens tilmålte mengde grønt og bær!!

 

Antioksidant boost

 

Forskere har funnet ut en måte å måle antioksidantnivået i mat. Dette ved hjelp av en såkalt ORAC-analyse. Bær scorer høyere enn noen annen frukt og grønnsak!!

Her er 5 på topp av antioksidantrike bær, ORAC-score står i parantes:

Blåbær (13.427)

Tranebær (8.983)

Bjørnebær (7.701)

Bringebær (6.058)

Jordbær (5.938)

 

Nytes med god samvittighet!!!

Som du ser, så stråler blåbæra helt på toppen av lista, den er langt over alle andre bærtyper. Desto større grunn til å øke blåbærinntaket!