Hvorfor spise linfrø?

Lin er en av verdens eldste kulturvekster. Frøene fra planten har vært brukt som næringsmiddel i tusenvis av år.

Tradisjonelt har de vært brukt som et mildt avførende middel. Frøene svulmer opp i tarmen og stimulerer dermed fordøyelsessystemet. Men, de har imidlertid også mange andre helsefremmende effekter.

Frøene er rike på alfalinolensyre, den essensielle fettsyren omega-3.

I tillegg har de også et høyt innhold av kostfiber, protein, flere mineraler og vitaminer.

Når det gjelder protein, får mange av oss altfor lite protein via kosten. Når man ser at linfrø inneholder hele 24 gram protein/100 gram, vil det hjelpe godt på å drysse 3-5 ss f.eks i smoothie. Selv blander jeg noen skjeer sammen med Cottage Cheese og litt bær.

 

 

Her finner du også en genial måte å bruke linfrø på.

Kroppen har lettere for å oppta alle de gode næringsstoffene når linfrøene er knust.

Næringsinnhold pr 100 gram:

Energi: 1500 kJ / 370 kcal

Protein: 24 g

Karbohydrater: 0 g

Fett: 31 g

herav mettet: 2,3 g

herav enumettet: 4,6 g

herav flerumettet: 34,8 g

Kostfiber: 35 g

Natrium: 60 mg

Kalsium: 198 g

Fosfor: 660 mg

Jern: 8,2 mg

Magnesium: 181 mg

Sink: 7,8 mg

 

Gode grunner til å spise ananas

 

Ananas

Ananas er rik på A- og C-vitamin.

A-vitamin er blant annet viktig for synet og er med på å  styre vekst og utvikling hos barn og unge.

C-vitamin er en livsviktig antioksidant som beskytter cellene i kroppen mot skadelig nedbrytning. A

Ananas inneholder Bromelin, et enzym som fremmer fordøyelsen. Bromelin stimulerer og letter nedbrytningen av tungt fordøyelig mat.

Ananas bidrar også til å lindre leddbetennelser, og virker generelt betennelseshemmende. I tillegg skal den angivelig hjelpe blodet å koagulere, være sårlegende og apetitt-skjerpende.

De som ønsker å redusere vekta vha lavkalorikost, kan spise ananas, da den er kalorifattig. For lavkarbere er den litt høy på karbo, men kan fint spises i små mengder, eller en gang i blant. Den inneholder ca 12 gram karbo per 100 gram.

 

Great Garlic :-)

 

Hvitløken viser seg å være så mye, mye mer enn bare noe å spice opp maten med. Her er mange gode grunner til hvorfor vi bør spise den;

Flere vitenskapelige tester har vist at hvitløk hjelper mot forkjølelse.

Bla viser en av mange studier gjort på hvitløken, at de som tar hvitløk jevnlig som kosttilskudd, reduserer risikoen for forkjølelse med 50 %. Og, hvis disse menneskene skulle pådra seg en forkjølelse, så ble de raskere frisk enn de som ikke fikk i seg hvitløk.

Det er også påvist at hvitløk funker gunstig på hjertet. Den får nemlig blodårene til å slappe av, noe som gjør at blodet strømmer lettere gjennom årene, og hjertet trenger dermed ikke å jobbe så hardt.

Ved et jevnlig inntak av hvitløk kan man redusere høyt blodtrykk. Jo høyere blodtrykket pasientene i studiene var, jo større effekt hadde hvitløken.

 

Nyere studier viser også at det er en sammenheng mellom økt inntak av hvitløk og redusert risiko for enkelte kretftyper, spesielt mage-, tykktarmtarm-, bukspyttkjertel- og brystkreft.

Jeg personlig vil si at dersom noe så «enkelt» som å spise hvitløk er påvist å redusere kreftfare, så er det noe som BØR inngå i det daglige kostholdet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler et daglig inntak på mellom 2-5 gram frisk hvitløk, det tilsvaret ca ett fedd.

En annen undersøkelse viste at så mange som 80 % av pollenallergikere fikk lettere symptomer når de fikk i seg hvitløk.

Hvitløk inneholder B- og C-vitaminer og flere mineraler som jern, fosfor, kalsium og magnesium.

Det er altså utallige svært gode grunner til å spise hvitløk. Dersom man ikke liker smaken (..eller ånden man får..), så kan man alternativt ta det som tilskudd, men man bør absolutt få i seg anbefalt døgndose på en eller annen måte; altså 2-5 gram pr dag.

Det sies at ekte vare gir størst effekt; så da er det bare å spread the word 🙂 Får vi de rundt oss også til å spise hvitløk, så kjenner de ikke lukta av oss 🙂

 

Granatepler

 

 

Granatepler får du kjøpt på de aller fleste supermarked.

Hvorfor bør du spise granateple?

De har et ekstremt høyt innhold av antioksidanter, som bidrar til å holde kroppen ung og forebygge sykdommer.

Et granateple inneholder hele 11,33 mmol antioksidanter per 100 gram vare. Bare nyper (39,46 mmol) og valnøtter (20,97 mmol) inneholder mer.

Ved universitetet i California er det gjort mange studier av granateplets effekt.

Et forskerteam har funnet ut at juice laget av granateple kan bidra til å bremse spredingen av kreftceller hos de som er rammet av prostatakreft.

Det er en type fettsyrer fra frukten som får kreftcellene til å slutte å bevege seg – og som hindrer cellene i å tiltrekkes kjemiske signaler som får dem til å spre seg.

De tror også juicen vil ha samme effekt på andre typer kreftceller

I tillegge er de svært rike på vitaminer og mineraler.

Hvordan spise granatepler?

Du kan kun spise kjernene i disse eplene. Skjær frukten i to, og grav ut de saftige kjernene med en teskje.

De smaker veldig godt i salater, eller oppå is/i krem, eller i yoghurt.

 

 

Pensjonert??

Kålrot er ikke akkurat en av de mest brukte grønnsakene nå til dags. Denne «gamlisen» blekner litt (eller ganske mye!) ved siden av fargerike og innbydende slektninger i frukt- og grønnsaksdisken…dessverre!

Det burde vi egentlig gjøre noe med!

Denne rotfrukten trenger faktisk ikke være så kjedelig som man kanskje tror!! (Se nederst i innlegget)

Hvorfor bør vi spise kålrot?

Kålroten er nemlig stappfull av C-vitamin, og smaker like godt stekt som kokt og rå.  Kålrota er så c-vitaminrik at den har fått kallenavnet «nordens appelsin».

C-vitamin er et antioksidant som bidrar til å nøytralisere frie radikaler i kroppen. Vi trenger vitaminet til å regulere kroppens jernopptak og fettforbrenning, og til vedlikehold av kroppens bindevev.

Flere undersøkelser har også slått fast at grønnsaker, som kålrot og kål, har en beskyttende effekt mot slag, samt hjerte- og karsykdommer.

Kålrota har også et forholdsvis lavt karbohydratinnhold på 6,4 gram per 100 gram. Sammenlignet med poteten som har ca 16 gram per 100 gram.

Dessuten er den så kalorifattig (35 gram/100 gram) at alle kan spise den.

Jeg er stadig på utkikk etter alternativer til poteten, og nå «fant» jeg altså denne rotfrukten !

Grunnen til at jeg trenger alternativer til poteten, er at veldig mange av mine kunder har vanskelig for å tenke at det finnes andre tilbehør som er like gode, (faktisk bedre!)så jeg trenger konkrete tips å gi dem!

I dag har jeg blant annet laget fries, og i morgen skal jeg se om jeg får til en annen ting jeg hadde lyst til å prøve å lage av kålrota. Så, det er bare å følge med her, for jeg poster fortløpende oppskriftene så snart jeg ser at de funker.

 

 

 

Vet du hva dette er?? Nei, det er ikke potet!

Dette ser da forbausende mye ut som potet, eller hva??

Det er ikke potet, men jordskokk!!!

Jeg kan være den første til å innrømme at dette ikke er en grønnsak jeg har vokst opp med, og jeg har heller ikke «oppdaget» den før nå i det siste.

Men faktisk, så var dette vår orginale «potet», før poteten ble innført i Norge.

Den er rik på inulin, som er blodsukkersenkende.

Forsøk gjort på jordskokken viser at karbohydratene den inneholder faktisk forbedrer kroppens blodsukkerkontroll! Det bla fordi inulin ikke brytes ned i tynntarmen. Derfor gir den ingen blodsukkerøkning, og pga det kan den være gunstig for personer med diabetes, hjertelidelser og overvekt.

Jordskokk er rik på jern, inneholder endel kalsium, magnesium og C-vitamin.

 

Spis deg penere!

Nå er det faktisk mulig å spise seg penere!!! (skal man tro forskere..)

Forskere mener nemlig at man blir penere av å spise frukt og grønt!

At frukt og grønnsaker er bra for kroppen har vi visst fra før; ihvertfall når det gjelder gjønnsaker! Men nå skriver altså Daily Mail at forskere skal ha det til at disse matvarene også kan gjøre oss penere!

Det er forskere ved St. Andrews University i Skottland som står bak den nye studien. De overvåket en gruppe mennesker på en periode på seks uker, og gikk nøye gjennom hva de spiste. I tillegg tok de bilder av testpersonene gjennom hele perioden.

Resultatet:

De som økte sitt inntak av frukt og grønt ble vurdert som mer attraktive etter de seks ukene!!

Så da er det bare å gå amok i grønnsaksdisken 🙂

Hvorfor bør vi spise pære?

Pære er en av de eldste fruktene vi kjenner til, og dyrking skal ha skjedd allerede 3000 år f.Kr. I Norge har frukten vært kjent siden middelalderen og finnes i dag i mange ulike forskjellige varianter

Pærer inneholder pektin, som er et oppløselig fiber som virkelig setter fart på fordøyelsen! Fiber bidrar også til å gi økt metthetsfølelse samtidig som blodsukkeret holder seg mer stabilt.

I tillegg er pære en mager frukt, og inneholder bare rundt 44 kalorier per 100 gram (for dem som teller kalorier!).

Den inneholder heller ikke mye karbohydrater! Kun rundt 8 gram per 100 gram. Så dette er en frukt de aller fleste kan nyte!

I tillegg får du i deg mindre mengder med vitaminer og mineraler når du spiser pære!

Grønt vidunder

Spinat er en svært næringsrik bladgrønnsak, som alle bør få i seg!

 

Det er en flott kilde til folat, vitamin K og vitamin A i form av karotenoider. Den inneholder også riboflavin, vitamin C, kalsium, jern og en rekke antioksidanter og fytokjemikalier.

Under den grønne fargen ligger det store mengder av de oransje karotenoider som kroppen kan omdanne til aktivt vitamin A ved behov.

Vitamin A er viktig for synet, huden og fosterutvikling.

Karotenoidene er sterke antioksidanter som beskytter kroppen mot skadelige frie radikaler. De reduserer dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer og kreft ved å forhindre skade på celler, kroppsvev og arvestoff.

Vitamin C fungerer også som en antioksidant i kroppen. I tillegg er vitamin C nødvendig for å danne bindevev i hud, sener og bein, det styrker immunforsvaret og fremmer opptaket av jern fra maten.

Vitamin K er derimot ikke en antioksidant, men en koaguleringsfaktor som sørger for at blodet levrer seg dersom vi får en blødning.

B-vitaminet riboflavin spiller en viktig rolle i omsetningen av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrater.

Kalsium er nødvendig for et sterkt skjelett og for muskelsammentrekning.

Jern er en del av hemoglobinet i de røde blodcellene og sørger for at oksygen kan fraktes fra lungene til alle kroppens celler.

Med andre ord, dette er en grønnsak som bidrar med massevis av helsefremmende prosesser for kroppen din! Den er for bra til å la være å spise!!

 

 

Stabil vekt

 

Det sies at eplesidereddik skal ha en gunstig effekt på kroppen. Den skal visstnok hjelpe på fordøyelsen, og forhindre at magen bli oppblåst.

I tillegg skal den også øke enzymaktiviteten i tarmene, og sørge for at blodsukkeret holdes mer stabilt. Noe som igjen gir bedre kontroll på vekta!

Det anbefales å ta to spiseskjeer sammen med vann før måltider!

Kan kanskje være verdt et forsøk?