Ikke bare gunstig for hjertet, men også for mental helse!

 

OMEGA 3 FRA FISK

Alle har hørt at Omega 3 fettsyrene vi får fra fisk er svært gunstig på hjertet. Men, nå viser altså undersøkelser at fisk også styrker den mentale helsa vår!

Eksempelvis er det påvist at i land man spiser mye fisk, er det færre forekomster av depresjon.

Omega 3 øker antallet kontaktpunkter mellom nervecellene i hjernen.

Man finner også rikelig av Jod i sjøfisk. Jod er avgjørende for normal vekst av sentralnervesystemet. I tillegg finner man mye vitamin D (spesielt i fet fisk!)i fisk, dette vitaminet styrker vår evne til å lære, sanse og forstå.

Man bør faktisk spise fiskemåltider 2-3 ganger i uka, og i tillegg fylle på med litt tunsfisk i salaten, røkelaks til lunsj og makrell i tomat i matpakka!

Her kan du lese om hvor viktig det er å få i seg rikelig med D vitamin om vinteren.

Og her finner du mer om hvorfor vi trenger dette vitaminet.

 

 

 

Helsebringende krydderplante

Basilikum.

Ofte tenker man ikke på at krydder kan ha noen virkning på kroppen. Det er jo egentlig en smakstilsetning, og det kan være grunnen til at vi ikke tenker at den kan ha særlig innvirkning på kroppen.

Basilikum kan blant annet senke risikoen for kreft, beskytte leveren og stabilisere blodsukkernivået.

Ifølge en studie kan basilikum bidra til å senke det dårlige kolesterolet, bekjempe kreft og styrke immunforsvaret.

Et stoff som finnes i basilikum-planten, kjent som caffeic-syre, ble blant annet testet i studien, og resultatene viste at stoffet kan være effektivt mot livmorhalskreft.
Hyppige blodsukkersvingninger er ikke heldig for kroppen- særlig ikke dersom du lider av diabetes.

Litt basilikum kan imidlertid bidra til å senke blodsukkeret ditt.
En annen studie tyder på at basilikum kan bidra til beskytte leveren. I studien tok forskerne ut seks forbindelser i planten og testet dem for sin evne til å beskytte mot oksidativt stress i leveren.

Forskerne ga rotter et giftig rensemiddel, karbontetraklorid, og deretter stoffet fra planten for å se hvordan dette påvirket leveren, og resultatene viste at stoffene hadde en beskyttende effekt.

Antibakteriell

Akkurat som vaniljestangen kan også basilikum fungere som et antibakteriell middel, og kan forebygge eventuell matforgiftning, viser en studie fra Bangladesh.

Forskerne tok ut 50 forskjellige forbindelser fra planten og testet effekten på bakterier som kan bidra til matforgiftning, blant annet salmonella-bakterier og Listeria.

Forskerne kunne se en betydelige antibakteriell effekt og mener dermed at det kan være en fremtid for planten innenfor næringsmiddel- og farmasøytisk industri.

Liten med stor effekt

ROSENKÅL

Rosenkål er en genial liten sak, så den kan du spise rikelig av med god samvittighet.

Her er noen av grunnene til det:

– Den inneholder mye C-vitamin, som styrker immunforsvaret. Dagsbehovet av C-vitamin dekkes av bare 50 gram rosenkål.

– Den inneholder nyttige kostfibre som gir metthetsfølelse og hjelper fordøyelsen.

– Den skal motvirke kreft i mage-/tarmsystemet, lunger og bryst, fordi den er så rik på antioksidanter.

– Den styrker hukommelsen pga høyt innhold av folinsyre.

Egg fortjener et mye bedre rykte!

 

Egg har etter min mening fått et ufortjent veldig dårlig rykte. De aller fleste er redd for å spise egg hver dag, fordi de har hørt at det blant annet kan føre til høyt kolesterol.

Egg øker ikke kolesterolet

Dette dårlige ryktet oppsto i forrige århundre. MEN, en rekke studier har imidlertid klart å demonstrere at det ikke er noen sammenheng mellom egg og hjerte- og karsykdom. Egg bør heller anses som en billig, allsidig og lett-fordøyelig kilde til proteiner.

Proteinet i egg gir oss en god metthetsfølelse som varer lenge. Egg inneholder proteiner med svært god kvalitet, i tillegg til en rekke viktige næringsstoffer, bla Jern;

Mange som har dårlige jernlagre sliter med trøtthet, hodepine og irritasjon.  Eggeplommen inneholder såkalt hemjern, det vil si at det kommer fra dyreriket. Hemjern tas lettere opp i kroppen, enn ikke-hemjern. Dessuten absorberes jernet i egg raskere og bedre enn jernet i mange andre matvarer.

 

En studie gjort på eggspisere og ikke-eggspisere viser at de som ikke spiste egg hadde større risiko for å ha for lave nivåer av vitamin A, E og B12. Hos de som spiste egg, sto eggene for 10-20 prosent av folatinntaket og 20-30 prosent av inntaket av vitamin A, E og B12. Denne studien viser hvor viktig en type matvare er når det gjelder å forhindre næringsmangel.

Kolin er noe som finnes naturlig i jernrike matvarer, som egg og innmat. Studier viser at kolin spiller en viktig rolle når det gjelder læring og hukommelse.

Egg er dessuten en av de få naturlige kildene til vitamin D, som er viktig for opptaket av kalsium og for at skjelettet skal holdes sterkt og intakt. Egg bidrar dermed også til å beskytte mot beinskjørhet (osteoporose)

Som du ser, egget har så mange helsebringende effekter at man kan nesten ikke la være å spise det!!

 

 

SuperTomaten

Tomaten har massevis av gunstige effekter på helsa vår!

Tidligere har man blant annet vist at et regelmessig inntak av tomater kan minske risikoen for osteoporose, høyt kolesterol, visse kreftformer og hjertesykdom.

Hovedårsaken til dette er et høy innhold av lykopen. Lykopen er en av naturens mest effektive antioksidanter, Det er forøvrig også det som gir tomantene rødfargen sin. Dermed; jo rødere tomaten er, desto mer lykopen inneholder den.

Tidligere har det vært sagt at grønnsaker er sunnest når de er rå. Men, dette går man vel mer og mer bort fra. Les mer om det her.

Også når det gjelder tomater gjør du smart i å koke eller steke dem.

Studier viser nemlig at lykopenet blir enda kraftigere om du varmer opp tomaten før du spiser den. Og i kombinasjon med for eksempel olivenolje er den ytterligere sunn fordi fettet i oljen letter opptaket av alle de sunne stoffene tomaten inneholder.

Ferskere forskning viser at det nevnte lykopenet også kan hemme vekst, og til og med drepe prostatakreftceller. Effekten av lykopen er testet på kreftceller, og resultatene viste at stoffet ødelegger kreftcellenes evne til å lage forbindelser som de trenger for å få blodtilførsel.

 

Tomaten er imidlertid også rik på flere viktige stoffer enn lykopen.

I fjor fant nemlig japanske forskere ut at tomater også inneholder «superstoffet»  9-oxo-octadecadienoic, som gjør underverker for blodårene dine.

Stoffet bidrar blant annet til å løse opp fett og kolesterol i årene, noe som er veldig viktig for å unngå for eksempel åreforkalkning og skrumplever.

Spiser du tomater hver dag kan du ifølge forskerne ha gjort mye for å slippe å bli rammet av disse tilstandene.

I tillegg til alt dette har karotenoidene i tomaten en gunstig effekt på synet, huden og immunforsvaret.

Tomaten inneholder også lave verdier av karbohydrater, så dette er virkelig en supermat! Innholdet er ca 1,2 gram per 100 gram

 

 

Honning

Honning – Naturens gull.

Honning er søtt og godt, og har derfor mange bruksområder.  I tillegg har den en rekke helsebringende egenskaper.

Honning gir færre kalorier enn vanlig sukker. Siden honning gir ekstra smak i tillegg til det søte, trenger man ikke like mye honning som sukker for å få den rette smaken.
Honning har færre kalorier, fordi den også inneholder vann, vitaminer, mineraler og pollen.

«Alle» vet at varm melk med honning kan brukes når man er forkjølet. Noe mer ukjent er det at honning også kan hjelpe mot benskjørhet. Dersom man får i seg litt honning hver dag, hjelper det kroppen til å nyttegjøre kalsiumet i kosten.

Forøvrig er honning flittig brukt av sangere, for å ta vare på halsen/stemmen. De drikker da sitronsaft og honning sammen med kokende vann.

Honning regnes som et prebiotikum, altså en matvare som øker veksten og aktiviteten til de gode bakteriene i magen. Så, dersom magen er i ulage, kan det hjelpe med litt honning.

Dessuten er honningen også antimikrobiell, noe som betyr at den bekjemper bakterier i sår. Dette gjør den ved å trekke til seg fuktigheten i sår, og dermed lager dårlige leveforhold til bakteriene. Bla i Danmark bruker de tykk honning for å bekjempe bla liggesår.


Honning inneholder forskjellige sukkertyper (78 prosent) og vann, i tillegg til vitaminene B1 (tiamin), B2 (riboflavin), B3 (niacin) B6 (pyridoxin), C, pantotensyre, og mineralene kalsium, jern, magnesium, kalium og sink.
Så, da har du noe å tenke på neste gang du lager deg en kopp te, honning er innlysende et bedre alternativ til søtning enn sukker.

Evt kan du ha litt honning i fruktsalaten 🙂

Næringsbombe

Avokado

Avokado gir mange kalorier, men det er ikke alltid man skal se seg blind på bare kalorier!

Avokadoen gir massevis av helsefordeler til gjengjeld for alle kaloriene. Den inneholder mengder av sunne næringsstoffer som kroppen behøver.

 

Her følger 7 gode grunner til at man bør spise avokado:

1) Sunt fett for hjertet og kolesterolet
Avokado er mettende, og gir deg mye sunt fett og næring. Ca. 90% av kaloriene i avokado kommer fra fett, der mesteparten består av enumettet fett som kroppen trenger. Dette fettet er gunstig i forebyggelsen av dårlig kolesterol og hjerte- og karsykdommer.

2) Kraftig antioksidant
Avokado inneholder, Vitamin C, vitamin E, og aminosyren glutation, som er supre antioksidanter. Det beskytter kroppen mot frie radikaler som kan skade arvematerialet og kroppens celler.

3) Bra for huden
Som supre antioksidanter virker vitamin C og E godt for huden. De bidrar til å holde huden frisk og ung ved å forhindre skader som kommer av reaktive oksygenforbindelser i hudcellene. Vitamin C er også viktig for sterkt bindevev i hud, brusk, bein og tenner.

4) Tarmbeskyttende
Avokado er også en god kilde til kostfiber. Spise rdu 100 gram avokado, får du i deg ca. 7 gram kostfiber. Fiber spiller en viktig rolle i å opprettholde god helse. Det metter uten å gi energi (les: kalorier), virker gunstig på mage- og tarmfunksjon og kan hjelpe mot forstoppelse.

5) Virker blodtrykknedsenkende
Avokado er en super kilde til mineralene kalium, magnesium, og kobber. Kalium virker blodtrykknedsenkende og er med på å regulere væskebalansen i kroppen.

6) Styrker nervene
Avokado inneholder fettstoffer som er viktige for stoffskiftet i nervesystemet. I tillegg er den rik på B-vitaminer som vi trenger for god nervefunksjon.

7) Folat for fosteret
Det vannløselige B-vitaminet folat er viktig for dannelsen av friske røde blodceller og normalt arvestoff. Et tilstrekkelig inntak av folat er viktig før og under svangerskapet fordi folat forbygger fosterskader.

 

 

 

 

Hvorfor spise kikerter?

Kikerter er svært rike på mange næringsstoffer, blant annet folat, kopper, fosfor, jern, magnesium, molybden og mangan.

* Kikerter er kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom.

* Grønnsaken gir stabilt blodsukker og forebygger diabetes.

*Kikerter er bra for den sunne tarmfloraen da den virker prebiotisk (grunnet mye vannløselig fiber).

* Jern er viktig for dannelse av blodfargestoff, spesielt for kvinner i fertil alder pga menstruasjon og jertntap.

* Mangan er ekstremt viktig for kroppens eget antioksidantsystem. En kopp kikerter dekker over 80% av dagens behov for mangan.

*Magnesium er viktig for hjertet og for over 200 viktige enzymreaksjoner i kroppen.

For å få i seg tilstrekkelig av disse næringsstoffene, bør man spise 150 gram daglig av enten kikerter, bønner eller linser.

Kikerter kan med fordel erstatte poteter, ris, pasta og brød.

Kikerter gir bare halvparten så høy blodsukkerstigning som kokt potet eller pasta og enda lavere enn ris.

Kikerter gir også stor metthetsfølelse og energi som varer. De har fem ganger så høyt proteininnhold og fire ganger så høyt fiberinnhold som poteter.

Kikerter en også en god proteinkilde, og kan derfor være lurt å spise mye av spesielt om man er vegetarianer.

«Universal middel»

 

Ingefær

Ingefær hjelper mot mye.

Ingefær er en liten plante som inneolder et helt «apotek» av ingredienser med gunstige helseeffekter.

I Ayurvedisk medisin er ingefær kjent som «et universal middel».

Har du vondt i halsen eller er plages av reisesyke, da kan fersk ingerfær være en enkel og effektiv løsning.

Krydderplanten, som har vært dyrket i flere tusen år i Asia, har lenge blitt brukt som legemiddel.

Ingefær hevdes å hjelpe mot blant annet kvalme, forkjølelse, influensa, giktsmerter og morgenkvalme.

Den har betennelsesdempende effekter er derfor bra mot giktsmerter.

Studier fra Danmark viser at nesten 75% av gravide kvinner merket bedring fra morgenkvalme uten bivirkninger. Siden mange medisiner bør unngås under graviditet, er ingefær et godt alternativ.

Ved sår hals kan du for eksempel la en bit ingefær trekke i teen – eller du kan legge en skive ingefær på tungen.

Ingefærolje kan brukes som massasjeolje ved reumatiske smerter, og for å øke blodsirkulasjonen i muskulaturen. Bland 3 ml ingefær-, 1 ml rosmarin- og 1 ml einerbærolje med 100 ml vegetabilsk olje.

Det finnes dog ingen studier som kritisk har gransket doseringen av ingefær mot de forskjellige plagene. Dette er noe som forskes på, så det er nok ikke lenge før det foreligger faste bevis på dette også.

Ved å stimulere spyttsekresjonen hjelper ingefæren mest sansynlig også til med fordøyelsen. Den har lenge vært et vekjent middel mot urolig mage og kvalme.

I et studie fungerte ingefær bedre enn Dramamine, et middel mot sjøsyke. Ginerol, stoffet som er ansvarlig for smaken er listet i USDA databasen som fytokjemikalier som er antiemetiske, hvilket betyr at de motvirker kvalme og oppkast.

Ingefær er også kjent gjennom mange tusen år for å øke sirkulasjonen.

Bruk ingefær til matlaging eller i teen/varmt vann.