Ris! Sunt eller usunt?

Det har vært mye snakk om ris de siste årene. Ris er ikke særlig velkommen i et lavkarbokosthold, og hele den debatten har fått folk til å fundere mye på om ris er bra eller ikke. Jeg kom over en artikkel om ris. Denne er ikke vinklet fra et lavkarbosynspunkt, men mer ment som en generell drøfting og for de som trener. Dette er en artikkel hentet fra iform.no : Vi vet alle at kroppsbyggere ofte spiser ris. Samtidig hører vi at ris er karbohydrat-bombe og bør unngås. Her får du svaret på alt du lurer på om ris!!  Det finnes omkring 80 000 ulike sorter av ris i verden. Naturris, hvit ris, brun ris, villris, fullkornsris, basmatiris, jasminris, økologisk ris og paraboiled ris. Disse kornene metter omkring 50% av jordas befolkning. Men hva er egentlig forskjellen på alle disse, og hvilke av de er den mest næringsrike sorten? Hovedregelen er at du skal styre unna hvit ris. Ris er en god kilde til vitaminer, mineraler og energi i form av kalorier. Hovedforskjellene på rissortene er hvordan de er behandlet etter de er plukket. Det kommer an på om de har skall på, om de er polert eller om de er kokt før skallet er fjernet. Av alle risslagene er naturris den mest næringsrike. Sammen med villris er den også mest mettende, selv om villrisen ofte er blandet ut med annen ris. Det viktigste er å tenke over mengden du spiser. Ris bør bare være ved siden av det andre du spiser og ikke hovedandelen av måltidet ditt. Spis risen sammen med kjøtt, fjærkre, fisk eller eggehvite. Proteinene senker den glykemiske indeksen. Hvis du ikke spiser for mye ris, vil du ikke legge på deg. Mange spiser ris når de skal ned i vekt. Ofte er det snakk om 30-60g ukokt ris. Velger du rett ris, vil du få i deg viktige næringsstoffer. Naturris/ upolert ris: Riskorn har hardt skall utenpå som ikke egner seg til å spise. Når dette fjernes ender vi opp med brun ris fordi at riskornet fortsatt har et tynt brunt skall rundt seg. Det er i dette skallet og i kimen det meste av næringen sitter. Hvit ris/polert ris: Når du fjerner dette tynne brune skallet rundt riskornet blir det polert, og det er dette vi kaller hvit ris. Da er også mye av næringen i riskornet bortet ettersom det er i dette skallet mesteparten av næringen sitter. Hvit ris inneholder stort sett bare stivelse, og gir en kort metthetsfølelse. Paraboiled ris/kokt ris: Paraboiled ris er også en type hvit ris, men inneholder mer næring siden den blir kokt før det tynne brune skallet fjernes. På denne måten beholdes mye av næringen selv om det ikke er like mye som i brun ris. Villris/sort ris: Villris er faktisk gress og vokser hovedsaklig i Canada og USA. Risen er mørk og har en hasselnøttsmak. Denne risen blandes ofte med annen ris og må legges i bløt før den kan spises, men inneholder mer proteiner, jern og B-vitaminer enn annen ris. Økologisk ris: Økologisk produksjon bygger som kjent på naturens premisser. Produktene får nok tid til å utvikle smak og næringsinnhold uten tilsetninger, syntetiske sprøytemidler og kunstgjørsel. Slik får økologisk ris et større næringsinnhold enn mange andre rissorter. Fullkornsris: Et produkt må inneholde minst 51 prosent fullkorn for å kunne kalles et fullkornsprodukt. Det gjør at produktet blir mer rikt på næringstoffer. Fullkornsris inneholder blant annet antioksidanter og har en god effekt på imminforsvaret. Det gir også en større metthetsfølelse. Ut i fra denne oppsummeringen kan det konkluderes med at naturris, fullkorn-ris eller villris er det beste å velge. Det er disse som inneholder mest næringstoffer og som gir den største metthetsfølelsen. Men det kan være store forskjeller på de ulike ris produsentene. Derfor er det lurt å sjekke pakken. Det er en selvfølge at man ikke skal pøse på med dressing, smør og sauser hvis man skal spise ris på diett. Litt sitron, krydder, persille o..l eller en spiseskje med olje kan gjøre mye for å få en ekstra piff i smaken. Spiser du små mengder og riktig ris, så kan ris absolutt være en del av en diett eller en sunn livsstil.

Slemme sjefer bør trene mer

Dette er en artikkel hentet fra www.e24.no:

 

Opplever du at sjefen rakker ned på deg på arbeidsplassen? Nå mener psykologer å ha funnet svaret.

Fysisk trening har egenskaper som vil roe ned og muntre opp sjefen din.

Ifølge studien gjort av psykologer ved Universitetet i Northern Illinois, vil moderate treningsmengder minimerer overordnedes ubehagelige oppførsel mot de ansatte.

Forskerne har utført studien på 98 mastergradsstudenter og deres overordnede.

Studentene har vurdert sjefen ut ifra utsagn som «min overordnede sier at mine ideer eller følelser er teite» eller «min overordnede kommer med negative bemerkninger om meg mens andre hører på».

Små mengder

Sjefene har vurdert setninger som «min nåværende stilling gjør at jeg har liten tid til andre aktiviteter» og «jeg har for mye å gjøre og for liten tid å gjøre det på».

Som forventet opplevdes de overarbeidede sjefene mindre hyggelige.

Analysene viste også at sjefer som opplevde at de var overarbeidet, men likevel tok seg tid til å trene, i langt mindre grad opplevdes ubehagelige.

Det skulle ganske små mengder ukentlig trening til, bare én til to ganger per uke, før de sosiale lederegenskapene opplevdes langt bedre. Typen trening hadde ingen betydning.

– Det ser ut til at litt trening reduserer de negative effektene av stress og det utløpet det får på de ansatte, sier artikkelforfatter James Burton til Springer’s Journal of Business and Psychology.

Treningsekspert i Vektklubb.no påpeker at trening både øker konsentrasjonen og evnen til problemløsing:

Endorfiner

– Under og etter trening produserer kroppen lykkehormonet endorfiner, som gjør at man ser mer positivt på ting og blir mer konstruktiv, sier Trine Bækkevar Semb.

– Ledere som tar seg tid til å trene to ganger i uken trives kanskje bedre med seg selv og har god grunn til å være fornøyde med det. Det sprer seg til andre områder i livet, sier treningseksperten.

Studien gir dessverre ingen gode tips for hvordan du skal overtale sjefen til å begynne å trene…

 

Spis deg penere!

Nå er det faktisk mulig å spise seg penere!!! (skal man tro forskere..)

Forskere mener nemlig at man blir penere av å spise frukt og grønt!

At frukt og grønnsaker er bra for kroppen har vi visst fra før; ihvertfall når det gjelder gjønnsaker! Men nå skriver altså Daily Mail at forskere skal ha det til at disse matvarene også kan gjøre oss penere!

Det er forskere ved St. Andrews University i Skottland som står bak den nye studien. De overvåket en gruppe mennesker på en periode på seks uker, og gikk nøye gjennom hva de spiste. I tillegg tok de bilder av testpersonene gjennom hele perioden.

Resultatet:

De som økte sitt inntak av frukt og grønt ble vurdert som mer attraktive etter de seks ukene!!

Så da er det bare å gå amok i grønnsaksdisken 🙂

Stemmer dette, da?

 

Vi har jo lenge visst at stress ikke er bra for oss..Men har det kommet så langt at vi faktisk kan dø tidligere pga stress??

 

 

Kom over denne artikkelen på vg.no:

Forventet levealder for kvinner kan være i ferd med å falle på grunn av stress, ifølge svenske forskere.

David Cheskin- Det er en hypotese vi har, men mye av dette tar tid å fastslå, så det kan ta mange år før man vet med sikkerhet, sier Kristina Orth-Gomér, professor i samfunnsmedisin ved Karolinska institutet.I takt med at kvinner har gått fra å være hjemmeværende til yrkesaktive har de stressrelaterte sykdommene, deriblant hjerte- og karsykdommer, økt.

– De utsettes for like mye stress i familien som på jobb, så det blir dobbelt stress, sier Orth-Gomér.

Hjerte- og karsykdommer kan blant annet oppstå som følge av søvnproblemer, og en kommende studie viser at kvinner sover dårligere enn menn. Stress antas i mange tilfeller å være årsaken.

– Vi ser i studien at det i hovedsak er snakk om mange oppvåkninger snarere enn innsovningsproblemer eller vanskeligheter med å ivareta søvnen om morgenen, sier Torbjörn Åkerstedt, professor ved Stressforskningsinstitutet på Stockholms universitet og Karolinska institutet.

Mesteparten av forskningen på området dreier seg om menn, men fredag ble det holdt en stor internasjonal konferanse i Stockholm om stress og helse hos kvinner.

– Vi forsøker å samle internasjonal og nasjonal kunnskap for å se hva det er mulig å trekke slutninger om når det gjelder risiko hos kvinner, sier Orth-Gomér.

Her er link til denne artikkelen.

Gode nyheter for oss med «junk in the trunk»

 

(VG Nett) Stor rumpe kan forlenge livet, ifølge dansk forskning

Har du ikke klart å sparke av deg julefettet ennå? Det er ikke nødvendigvis en god idé heller.

En dansk undersøkelse konkluderer nemlig med at fett på blant annet baken kan gi deg noen ekstra år på, ja, baken. De har funnet ut at mens fettet på magen øker risikoen for hjerte – og karsykdommer, er det mulig at fett på hofte, lår og rumpe gjør akkurat det motsatte.

De danske tallene kan være nedslående for både dansker og nordmenn som nettopp har klart å legge øl og rødpølse på hylla.

– Undersøkelsen viser at hvis friske menn og kvinner mellom 50-64 går ned i vekt, så øker de dødeligheten med omtrent ni prosent for hver BMI-enhet de går ned, sier forsker Tina Landsvig Berentzen ved Institut for Sygdomsforebyggelse i København til VG Nett.

Hun legger til at én BMI-enhet tilsvarer omtrent tre kilo.

– Dette er også påvist i andre studier – men det vi har funnet ut som er nytt, er at hvis du klarer å gå ned i vekt rundt livet og ikke så mye ellers, så reduserer du din dødelighet med ni prosent for hver fem prosent du klarer å gå ned rundt livet, sier hun.

Hun mener at det gjør at du kan leve lenger dersom du har mer fett på rumpe, lår og bein, og mindre fett rundt magen.

Ikke bare fett med fett

Funnene er tidligere publisert i det medisinske tidsskriftet PLOS One, men ble ikke kjent i andre medier før denne måneden. Blant annet har de blitt skrevet om på danske Videnskap.dk.

Men en stor bakdel er dessverre bare en fordel dersom det ikke er like mye av magen foran. Landsvig mener grunnen er enkel; fett er ikke bare fett.

– Fettet som er rundt magen er mye farligere, og kan øke faren for hjerte – og karsykdommer. På den andre siden så er fettet rundt hoftene og beina assosisert med lav dødelighet fordi det fettet er veldig forskjellig fra magefettet. Det har innehold som reduserer risikoen for hjerte – og karsykdommer, sier hun.

Hun fant frem til resultatene ved å gå gjennom tall fra den store danske befolkningsundersøkelsen Kost, Kræft og Helbred», hvor til sammen 26.625 menn og kvinner fra 50-64 år ble undersøkt.

– Demper betennelse

Dette er ikke den første studien som påpeker hvor bra det er å ha fett på bakdelen. I januar 2010 hevdet britiske forskere at fett på rumpe og lår var sunt, fordi det hadde en betennelsesdempende effekt.

Det er ikke helt ukjent at de som er for tynne risikerer å dø før de som er litt for tykke. I en norsk undersøkelse som VG Nett har skrevet om tidligere, viste at de litt for tynne kan dø hele tre måneder tidligere enn sine litt overvektige venner.

– Kan være en trøst

Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, synes resultatene er spennende.

– Det kan kanskje være en trøst for kvinner som føler at de har stor rumpe og store lår, at fra et sunnhetsperspektiv så er det ikke så skadelig. Det kan kanskje tvert i mot være beskyttende, sier han til VG Nett.

Hjelmesæth mener ikke det nødvendigvis er bevist at en stor rumpe forlenger livet.

– Men det er en mulighet for at det kan være slik, sier han, og legger til at det er kjent fra før av at magefett er skadelig.

– Magefett er det mest aktive fettet. De fettcellene som er i magen, frigjør mange stoffer som kan skade blodårene og gi hjerte – og karsykdom. De tømmes og fylles mye oftere enn de som sitter på lår og rumpe. I tillegg er det flere betennelsesstoffer som skilles ut fra de fettcellene som er i buken, noe som også øker risikoen for hjerte – og karsykdommer, sier han.

Kan miste magefett med trening

Det finnes dessverre ingen magiske dietter som gjør at du kan fjerne det skadelige magefettet og beholde fettet på rumpe og lår.

– Men hvis du er overvektig og går ned i vekt, så er det magefettet det første som forsvinner. I tillegg så vil fysisk aktivitet hjelpe spesielt på magefettet, det gjelder både aerob og styrketrening. Ved trening kan du redusere magefettet uten å gå ned i vekt fordi du øker muskelmassen og reduserer magefettet.